Karl skal bo
hos morfar i Krappsjø noen dager mens mamma er med på et forskningsskip utenfor
kysten. Hva dette forskningsskipet skal drive med får han ikke vite, men Karl merker at en del mennesker er imot oppdraget.
Morfaren til Karl er organist i kirken og
Karl blir med når morfar skal dit for å øve.
Inne i sakristiet henger en kopi av spøkelsesskipet Vallona. Det egentlige skipet gikk på grunn utenfor Krappsjø i et forferdelig uvær, og historien om dette forliset er det ingen som vil snakke om.
Inne i sakristiet henger en kopi av spøkelsesskipet Vallona. Det egentlige skipet gikk på grunn utenfor Krappsjø i et forferdelig uvær, og historien om dette forliset er det ingen som vil snakke om.
Karl får ikke lov til å gå inn i
sakristiet, men han føler at noe/noen drar han inn og mot skipet som henger i
taket. Skipsmodellen krenger over – han ser at det er vått på dekket og en av figurene
farer mot han. Han er skrekkslagen. Han har ødelagt noe og gjort noe han
absolutt ikke har lov til! Men han plukker opp figuren, og det viser det seg at denne figuren, som han gjemmer
i lomma, både har lyd og kan bevege seg. Karl tør ikke fortelle det til noen,
men han føler at figuren vil si ham noe.
Når morfar og Karl skal hjem, kommer tåka. Det er umulig å finne veien, så de søker ly hos Skrot-Jansson og barnebarnet hans, Sara. Morfar er urolig for fyrlyset som er slokt og for forskningsskipet som er der ute i tåka og uværet. Han vil ut og leite. Når han ikke kommer tilbake, blir de andre engstelige. Det blir en dramatisk natt.
Boka er spennende. Den veksler mellom nåtidshistorien og spøkelseshistorier som folk forteller. Disse spøkelseshistoriene har sammenheng med nåtida og med ting folk ikke vil snakke om.
En spennende bok som gir deg grøss i mørke høstkvelder...